Så var vi her, da

Ja, det var januar det.

Vips, der var vi tilbake i Bodø igjen. Dvs ungene og jeg. Diverse omstendigheter gjorde det til det smarteste.

Men jeg savner klinikken, kollegene, pasientene, kaffe på signal og - tro det eller ei - kvininga fra malmtogene når de ga-dong-ga-dong-ga-donke-stoppet der nede på linja....

Et år uten vind, flystøy og søndagsåpne kolonialbutikker. Alle tre tingene går fint an å leve uten, men til og med Bodø-vinden og F-16-brølene var merkelig nok savn-bare.

Tvillingene går nå i 8.klasse, lørdager og kanskje søndager selger de Dagbladet. Storebror går første gym, tror han nettopp har innsett at nå må han faktisk gjøre LEKSER. Hurragutten på 7 er akkurat like mye hurragutt som før, bare i større og sterkere utgave. Nå tar han 12 armhevinger, mellombror 25 og storebror.... var det 40 ??? Håper det ikke var mer, frykter å miste all autoritet som mor når de oppdager min ene. Armheving altså. Den foregår ved å strekke hendene over hodet.

Min kjære er snart ferdig med første semester på 2-året, altså snart halvveis. Der avløser den ene innleveringen den andre etter hva jeg forstår, og vel så det.

Grunnen til at jeg nå blogger igjen er at jeg igjen går nattevakt + at jeg ikke har noen oppgaver hengende og dingle over hodet akkurat nå. Leverte årets siste før helga, er ennå euforisk. Da er det bare noen samlinger og så fordypningsoppgaven til våren igjen..... lurer på hvor dypt jeg skal la meg synke.

Oppgavene innebærer stor grad av refleksjon, er snart helt selvlysende. Blir jeg ikke psykiatrisk sykepleier så blir jeg i alle fall psykopatisk eller kanskje aller helst psykotisk sykepleier.