Sitter og hører på Colbie Caillat..... deilig musikk. Rolig nattevakt, lite folk i avdelingen. Årets siste oppgave er innlevert, sitter bare og blogger og hører på musikk. Ser litt på web-tv.... har faktisk lest litt i en skolebok også. Når jeg kommer hjem - det er søndag - så skal jeg IKKE hale trøtte unger ut av varme senger og husje dem av gårde i sidelengs novembervær.
Vel, klokka 10 skal Julia ut og selge Dagbladet for første gang. Men det er jo frivillig, og litt bedre betalt enn å gå på skolen... Hun hadde egentlig første runden forrige søndag, men da kom det ingen aviser..... Ragnar skal også i gang, han er vervet av søstera, så det blir nok ikke før neste helg.
Næh, må på kjøkkenet og sette på litt kaffe......
*******
Sånn. Jammen fant jeg ikke to småsjokolader i veska også !! ( Stratos..... KOsePOse....)
I går fikk jeg presang fra min Hemmelige Venn. En lydbok av Karin Fossum, og en bitteBITTEliten bok med dikt om kjærlighet. Faktisk så liten at jeg endelig har innsett (...innSETT, ha ha) at jeg nok må ha briller.
En bivirkning med sånne hemmelige venner er jo at hver gang noen sier noe hyggelig til noen, så blir vedkommende straks mistenksom; Ahaaa, henne er det !! Artig å forvirre kollegaene mine med hyggelige utsagn, ser at de straks blir mistenksomme. Så spørs det bare om noen er i stand til å referere fra Julebordet om hvem som har hvilken venn. Mange får nok nye venner i løpet av den kvelden.
Men dit skal ikke jeg, nei. Er ikke muggen i det hele tatt. Jeg unner dem det, ja, det gjør jeg. Selv skal jeg sitte her og blomstre. Alene. Drikke en kopp buljong. Kanskje slå meg løs med makaroni og tomatbiter oppi siden de andre er på Julebord. Aldeles uten selvmedlidenhet skal jeg sitte her. Forresten var det jeg som fikk æren av den nattevakta da vi stillte klokka èn time tilbake, = nattevakt på 11 timer. Artig sak.
Faktisk slapp jeg også unna høstfesten for personalet. Det hadde vært RASENDE festlig.
Huske å kjøpe mere sjokolade.
søndag 16. november 2008
tirsdag 11. november 2008
Så var vi her, da
Ja, det var januar det.
Vips, der var vi tilbake i Bodø igjen. Dvs ungene og jeg. Diverse omstendigheter gjorde det til det smarteste.
Men jeg savner klinikken, kollegene, pasientene, kaffe på signal og - tro det eller ei - kvininga fra malmtogene når de ga-dong-ga-dong-ga-donke-stoppet der nede på linja....
Et år uten vind, flystøy og søndagsåpne kolonialbutikker. Alle tre tingene går fint an å leve uten, men til og med Bodø-vinden og F-16-brølene var merkelig nok savn-bare.
Tvillingene går nå i 8.klasse, lørdager og kanskje søndager selger de Dagbladet. Storebror går første gym, tror han nettopp har innsett at nå må han faktisk gjøre LEKSER. Hurragutten på 7 er akkurat like mye hurragutt som før, bare i større og sterkere utgave. Nå tar han 12 armhevinger, mellombror 25 og storebror.... var det 40 ??? Håper det ikke var mer, frykter å miste all autoritet som mor når de oppdager min ene. Armheving altså. Den foregår ved å strekke hendene over hodet.
Min kjære er snart ferdig med første semester på 2-året, altså snart halvveis. Der avløser den ene innleveringen den andre etter hva jeg forstår, og vel så det.
Grunnen til at jeg nå blogger igjen er at jeg igjen går nattevakt + at jeg ikke har noen oppgaver hengende og dingle over hodet akkurat nå. Leverte årets siste før helga, er ennå euforisk. Da er det bare noen samlinger og så fordypningsoppgaven til våren igjen..... lurer på hvor dypt jeg skal la meg synke.
Oppgavene innebærer stor grad av refleksjon, er snart helt selvlysende. Blir jeg ikke psykiatrisk sykepleier så blir jeg i alle fall psykopatisk eller kanskje aller helst psykotisk sykepleier.
Vips, der var vi tilbake i Bodø igjen. Dvs ungene og jeg. Diverse omstendigheter gjorde det til det smarteste.
Men jeg savner klinikken, kollegene, pasientene, kaffe på signal og - tro det eller ei - kvininga fra malmtogene når de ga-dong-ga-dong-ga-donke-stoppet der nede på linja....
Et år uten vind, flystøy og søndagsåpne kolonialbutikker. Alle tre tingene går fint an å leve uten, men til og med Bodø-vinden og F-16-brølene var merkelig nok savn-bare.
Tvillingene går nå i 8.klasse, lørdager og kanskje søndager selger de Dagbladet. Storebror går første gym, tror han nettopp har innsett at nå må han faktisk gjøre LEKSER. Hurragutten på 7 er akkurat like mye hurragutt som før, bare i større og sterkere utgave. Nå tar han 12 armhevinger, mellombror 25 og storebror.... var det 40 ??? Håper det ikke var mer, frykter å miste all autoritet som mor når de oppdager min ene. Armheving altså. Den foregår ved å strekke hendene over hodet.
Min kjære er snart ferdig med første semester på 2-året, altså snart halvveis. Der avløser den ene innleveringen den andre etter hva jeg forstår, og vel så det.
Grunnen til at jeg nå blogger igjen er at jeg igjen går nattevakt + at jeg ikke har noen oppgaver hengende og dingle over hodet akkurat nå. Leverte årets siste før helga, er ennå euforisk. Da er det bare noen samlinger og så fordypningsoppgaven til våren igjen..... lurer på hvor dypt jeg skal la meg synke.
Oppgavene innebærer stor grad av refleksjon, er snart helt selvlysende. Blir jeg ikke psykiatrisk sykepleier så blir jeg i alle fall psykopatisk eller kanskje aller helst psykotisk sykepleier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)