Rønvikas reneste rompe

Nei, han var ikke helt seg selv, Buster, da han kom inn i går morges. Labb, labb, slikkslikkslikk, labbelabbelabb, slikke slikke slikke, labb labb, slikk..... (en vess plass)

Saken (bokstavlig talt) måtte undersøkes.

Detaljene utelater jeg, men dyret trengte en dusj.

Vi var tre stykker, Storebror, søster og undertegnede. Vel, fire, medregnet Buster. Ved nærmere ettertanke virket han mere som seks-sju stykker, altså fireogtjue propellerende kattelabber med dertil hørende ca 120 klør, desperat spinnende i badekaret.

Buster er jo en stillferdig type, han som jeg. Sist han lagde lyd var da jeg tråkket på han, han har jo samme farge som stuegolvet. Han kom da med et slags "kvekk". Ræmjene han nå presterte lignet noe jeg heldigvis ikke vet hva er - muligens noe fra en annen dimensjon.

Det hadde antagelig vært både enklere og tryggere å bade en grizzlybjørn.

Etter hvert resignerte katta, han bare hang i jerngrepet mitt mens Andreas befridde han for vedhengene. Vet ikke helt hvem av de to som følte seg mest ille til mote. Julia sprang frem og tilbake som en annen operasjonssykepleier etter hansker, saks, intimsåpe, (ja, det var nemlig der, ja) håndkle og plaster.

Til vanlig ser jo Buster ut som en slags staselig ulldott, vi har jo til tider lurt på om det virkelig fantes en katt inni der. Han sprader rundt med stoltheten sin (for hans del er det halen) til værs som en slags rosa sky. Staaaakar, nå var den altså ikke mye staselig, våt, tung og som et slags ror som bare hang etter han, der han endelig ble sluppet ut av håndkleet. Han må nok ha en runde til, stakkar, campinglivet har satt sine spor. (Hybel under campingvogna).

Seansen medførte også et behov for ny rundvask av badet, nye dusjforheng, grundig vask av samtlige tekstiler som befant seg innen en radius på 2 meter, samt mere plaster og pyrisept.

Mission accomplished, gjella-monsen vår har nå Rønvikas reneste rompe.

Dagens beste øyeblikk:

1. Da jeg kom fra nattevakt og (nesten) alle ungene var stått opp og (nesten) klare til gå på skolen
2. Da jeg kom ut fra jobb og oppdaget at jeg ikke hadde fått parkeringsbot selv om jeg hadde parkert skikkelig teit da jeg kom husjende på jobb kvelden før.

Dagens verste øyeblikk:

1. Da jeg innså at det som hang og dinglet bak på Buster ikke kunne forklares anatomisk. Hvis det hadde vært det det egentlig kunne se ut som det var - en del av anatomien - hadde jeg ringt VG og fortalt om verdensrekord i regenerering av celler. Stasen er jo fjerna.
2. Dagen er ikke over enda.

Klarer ikke....

......skrive blogg lengre. Før fikk jeg liksom ikke skrevet nok, måtte jo kutte vekk en hel masse.

Tror det er fordi den der fordypningoppgaven ligger over meg, vi skal til å starte nå.

Åh, som jeg gruer meg. Skal være så GLAD når den e unnagjort. Da skal jeg lese bøker, skjønnlitteratur som jeg pr nå anser som en fallitterklæring å sette meg ned med. Løse kryssord. Gå kurs i akvarellmaling og sånn.

I morra har jeg lovet Andreas å lage wok. Det er det maksimale av kreativitet jeg for tiden er i stand til å utøve. Meg selv har jeg lovet å sette på en maskin med klær før jeg legger meg.

Nei, nå må jeg i gang med siste brannrunde.

....hm... sto det ikke en gulrotkake-bit der ute ?