Vår karriere som Hushaier

Supervær og arbeidsuke. Hadde bare alt vært like forutsigbart.

I det siste har jeg hatt det så travelt på jobb om nettene at jeg ikke har hatt tid til å skrive i bloggen min. Nå fant jeg plutselig et par minutter inneklemt mellom et blodsukker og et blodtrykk, stakkar.

Siden sist har jeg rukket å få to sett med leieboere, tre jobber og like mange kvaler. (Ikke hvaler heldigvis) Etter litt tenking (veldig lite) valgte jeg den institusjonen der jeg var i intervju. De var positive mht permisjon ifbm utdanning, og det ligger jo nært opp til psykiatri-utdanningen i arbeidsområde. Gleder og gruer meg, gruggler meg. (Nytt ord, jeg blir så glad når det popper opp nye ord.)

Leiligheten har vi funnet leieboere til, og de hadde det kjempetravelt med å komme inn, ville inn før den 1. juli. Jaja fint, tenkte vi, en måned på loftet = en hel måneds husleie i bonus. Så vi mobiliserte avkom og venner, med dødsforakt har vi kastet unevnelige mengder med gammelt skrot, en anseelig haug med tvilstilfeller, hatt angreturer mot søppelkassen og heftige diskusjoner om hvorvidt visse objekter er å betrakte som verneverdige mimreskatter eller smittebefengte mikrobefarmer. Bodø's bruktbokhandel må antagelig skaffe seg større lokaler nå, og Iris har satt inn ekstra søppelbiler i området i en periode. Hvis noen lurer på hvorfor vi fyrer mens graderstokken kryper over 20, så er det gamle bankutskrifter og antikvariske julekort som stiger mot oven.

Etter at husbonden hadde demontert hjørnesofaen og - tro det eller ei - fraktet spetakkelet ned kjellertrappa til ho Tante, pakket han kofferten og dro. Ikke på jakt eller pubtur eller noe sånt, men til Serbia. Jaja.

Påfølgende dag fikk madammen tekstmelding fra den kommende leietakerkone; de hadde funnet et leilighet nærmere der de bodde før, sånn at ungene slapp å bytte barnehage.

To timer senere og noen mobiltelefonkroner fattigere, hadde jeg fått et annet par på limpinnen. De bor sørpå og har tenkt seg hjem (nordover) igjen. Hun skal pendle til Oslo + jobbe hjemmefra, han skal begynne i ny jobb. 37 og 46 år, to gutter under 3 år. Veldig hyggelige. De sendte en tittedame for å titte på leiligheten, hun er sykepleier på en annen avdeling her og gir våre kommende leietakere de aller beste skussmål.

Så får vi se da. De her skulle i alle fall ikke flytte inn før 1. august. Så da har vi det jo plutselig ikke så travelt lengre, vi kan begynne å drikke rødvin om kveldene igjen. (For all del, vi må jo ikke risikere å bli ferdige i god tid.)

Huske å kjøpe rødvin.