Lystskremmere

Hvorfor synes enkelte mennesker det er så rasende festlig å hoppe frem og skremme noen ?

Hvorfor blir jeg så provosert av det ?


Sitter (alene) på nattevakt, aner fred og ingen fare. Helt sant. Jeg går ikke rundt her på jobb om natten og er redd. Eller engstelig. Ikke forløpig.

Med et vræl jumper Godzilla frem fra en dunkelt belyst nattekorridor.

SELVSAGT skvetter jeg. Adrenalinet skyter rundt i kroppen, fingertuppene blir numne, nesen kald og skuldrene er på høyde med hårfestet. I tinningen. Nevnte hendelser sker i løpet av 1/10-dels sekund gjetter jeg.

Så kjenner jeg at jeg blir sint. Fordi jeg er voksen klarer jeg (dessverre ?) å la være smekke til han. Sur. Det blir jeg der og da, etter sintinga. Prøver å la være å vise det òg, vil ikke være barnslig.

Men hyggelig gidder jeg ikke engang å prøve å være. Faktisk bestemmer jeg meg for å slutte å være så fordømt hyggelig med denne mannen. Det er andre gang han oæer meg (OÆÆÆÆH !").

Høflig, ja, men ikke så hyggelig.

Kanskje litt hyggelig, men i alle fall ikke veldig.